Gratis frakt over 800,-

Gratis bytte

Lynrask levering

850 000+ ordrer sendt

3 gode grunner til å ikke gå på diett illustrasjon 1

3 gode grunner til å ikke gå på diett

Diett er en midlertidig endring i kostholdet. Som oftest vil en slik endring i kostholdet bety underskudd av kalorier for å gå ned i vekt. Mange har sine grunner for å velge å gå på en diett, men her er tre grunner for å ikke velge det.

#1 Det varer ikke

Du går opp igjen alt eller nesten alt du har strevd med å få bort, og kanskje til og med enda mer på toppen av det. Høres det kjent ut? Det er nemlig slik for de aller fleste (sannsynligvis over 80 %) av de som har gått på diett for vektreduksjon! Det betyr at en diett er en ganske dårlig løsning om du ønsker at kiloene ikke bare skal bort, men også forbli borte. Årsakene til dette er flere, men antageligvis svært lite på grunn av mangel på viljestyrke. Faktisk er det slik at din egen kropp gjør alt den kan for å opprettholde en stabil kroppsvekt. Som svar på et kaloriunderskudd vil kroppen slippe ut mer eller mindre ulike signalstoffer etter hva den ønsker å oppnå. Blant annet for å senke forbrenningen, øke sulten, øke mottakeligheten for kalorier og senke nivåene av bevegelse. Forenklet sagt vil du med en diett gå mer eller mindre imot din egen kropp – og til syvende og sist er det nettopp kroppen din som vinner. Er det verdt å kjempe en kamp som du vet du ikke kan vinne?

#2 Du presterer dårligere

Mindre mat gir mindre energi til kroppen for å jobbe med. Dette fører til at du forbrenner mindre, beveger deg mindre, samt at du gjerne føler deg slapp, sliten og i dårlig humør. Dette henger mye sammen med årsakene for grunn #1, men også enkelte dietter kan føre til mangel på for eksempel vitaminer og mineraler som forsterker disse konsekvensene. Hvis man i tillegg spiser lite karbohydrater som er så populært, vil det i stor grad kunne påvirke høyintensiv trening som for eksempel styrketrening og intervalltrening. Husk at nok mat dessuten er en forutsetning for restitusjon og for trening generelt, det at kroppen faktisk kan bygge seg opp igjen og bli sterkere og bedre til neste gang. Dette betyr altså at en kalorirestriksjon ofte fører til at du presterer mindre i hverdagen (les: du blir ineffektiv og gretten), og ikke minst at du presterer dårligere på trening – noe som naturligvis også gir dårligere resultater her.

#3 Du kan få et forstyrret forhold til mat og kropp

Det er ikke uvanlig at en diett er en utløsende faktor for en spiseforstyrrelse. Restriksjoner i kostholdet går altså ikke bare ut over kroppens biologiske mekanismer som nevnt, men også psykiske faktorer er involvert. For noen er dette åpenbart, for andre er det fjernt. Det er flere måter å utvikle spiseforstyrrelse etter diett, og det er sannsynligvis et samspill av flere faktorer som spiller inn. For eksempel kan et vekttap gjøre at enkelte blir ”avhengig”, mens andre har så sterke nevrologiske motangrep fra kroppen at de ender opp med overspising med eventuell påfølgende kompensasjon. Uansett er det fort gjort å ende opp i dårlige sirkler. Faktisk er det slik at unge som går på diett jevnlig har seks ganger høyere risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse, mens de som går på de strengeste diettene har hele 18 ganger høyere risiko! Det er vel egentlig ikke nødvendig å tilføye at en diett ikke er for alle?

3 gode grunner til å ikke gå på diett illustrasjon 2

Livsstilsendring

Det er ingen grunn til å miste motet fullstendig. Men, for langvarige positive resultater  du faktisk tenke langsiktig. Legger du til en god dose tålmodighet kommer du så mye lengre. Midlertidige løsninger gir nemlig bare midlertidige ønskede effekter, men med på kjøpet risikerer du også negative effekter. Effektene på godt og vondt vil naturligvis komme an på både utgangspunkt og diett, men kortsiktige løsninger er svært sjeldent en god løsning. Haster det virkelig så mye? Er en diett virkelig verdt det? På lang sikt er det alltid en livsstilsendring som vinner over dietter.

For de som lurer på hva en livsstilsendring bør innebære, kan det oppsummeres ganske enkelt:

  • Mest mulig mat laget fra bunnen av

  • Mest mulig rene råvarer

  • Rikelig med frukt og grønnsaker

  • Nok søvn

  • Minst mulig sitting

  • Minst mulig stress

  • Regelmessig trening

Det gjelder rett og slett å innføre gode vaner, gjerne litt etter litt etter hva som er overkommelig. Det er uansett mer sannsynlig at sunn fornuft er mer effektivt på sikt enn å henge seg opp i detaljer. En jevn måltidsrytme og tilstrekkelig med mat vil være gunstig for de fleste med tanke på å ta bedre matvarevalg. Antagelig er det mer strev enn fortjeneste på å fokusere på kalorier, ja/nei-mat og antall kilo. Hva med i stedet å tenke på helse og prestasjon? Fokuser heller på å gi kroppen din det beste den kan få, så blir det automatisk mindre rom for det du kanskje burde begrense. Istedenfor at det er dietten som skal begrense deg. Sunnere livsstil øker sannsynligheten for et lengre liv, og dessuten et mer behagelig liv. Er du ikke enig at det høres mer fristende ut med en hverdag full av energi, bedre selvfølelse, bedre resultater på trening og et avslappet forhold til mat? Det beste er kanskje at klærne sannsynligvis blir mer og mer romslige på kjøpet.

Mange tror at det å legge om livsstilen betyr å gi avkall på goder. Det trenger ikke å være tilfellet. Et sunt kosthold betyr ikke at du må spise kjedelig eller ensidig. Tvert imot! For eksempel er frukt og bær i alle farger og fasonger ikke bare godt, men også fantastisk bra for deg. Prioriterer du mat som er nettopp bra for deg først, får du faktisk plass til noe sjokolade, smågodt, iskrem, junkfood eller hva enn du foretrekker en gang i blant i kosten din! Uten at det trenger å gå utover dine resultater eller din selvfølelse. Da har du faktisk en livsstil du kan leve med også, eller hva?

PS: Litt mørk sjokolade kan du faktisk unne deg hver dag!

Konklusjon

Tenk langsiktig, og husk viktigheten av å lytte til kroppen din og spille på lag med den. Da er du trossalt på vinnerlaget!


Referanser:
Kraschnewski, J.L. et al. (2010). Long-term weight loss maintenance in the United States. International Journal of Obesity 34, 1644-1654.

Maclean, P.S. et al. (2011). Biology’s response to dieting: the impetus for weight regain. Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol.; 301 (3):R581-600.

National Eating Disorders Collaboration. Eating disorders risk factors. Hentet 19.januar 2015 fra http://www.nedc.com.au/risk-factors

UCLA newsroom. (2007). Dieting Does Not Work, UCLA Researchers Report. Hentet 19.januar 2015 fra http://newsroom.ucla.edu/releases/Dieting-Does-Not-Work-UCLA-Researchers-7832


Sist oppdatert:  18.10.2018 | Kategori: Kosthold

Amanda Iselin Olesen Andersen